En typisk REKO-Ring utlevering. Dette viser i praksis hva Uten mellomhender, eller mellomledd i realitetene innebærer.
Det har de siste to årene blitt lansert en ny distribusjonskanal som skal gjøre handel med lokale matprodusenter enklere. Nå har denne løsningen kommet til Sør-Varanger og Siv-Elin Krutvik Prosjektleder, for REKO – Veien videre i regi Norsk Bonde- og småbrukarlag, forklarer hvordan det fungerer.
REKO-ring ble opprettet av den finske bonden Thomas Snellman. Han ville skape en mulighet for småskalaprodusenter, gårdbrukere og andre mathåndtverkere som ikke er store nok for å komme inn i butikkjedene til å få solgt produktene sine. Det hele foregår på Facebook, med en gruppe for hvert enkelt sted.
Rettferdig konsum
- «REKO» står for REttferdig Konsum. Det er de som driver i småskala som får solgt produktene sine gjennom denne løsningen, og det viser seg at både aktørene og matvareproduktene er like fullgode som andre. Gjerne bedre enn det den store matindustrien leverer, er da min påstand, sier Siv-Elin Krutvik, til Sør-Varanger Utvikling.
Hun uttaler seg på et nøytralt grunnlag som hverken produsent, bonde eller representant av industri selv.
I Norge var det gjennom prosjektet Matnyttig – «Vi skaper fremtidens matkultur», at Norsk Bonde- og småbrukarlag tilfeldigvis oppdaget hva Finland og Sverige holdt på med. Thomas Snellman startet opp konseptet REKO-ring i 2013, og plutselig poppet det opp over alt i både Finland og Sverige. Og for første gang i 2017 i Norge, og derfra rullet bare ballen videre.
-Dette er et Skandinavisk fenomen, og grunnleggeren holder nå foredrag rundt om i hele verden. Sør-Afrika, Canada, Portugal, Irland og Island har den siste tiden startet opp med det samme, men det har altså blitt veldig stort i våre tre land, forteller Krutvik.
Konseptet i praksis
Mange kjenner det å møte opp på markedet, eller torget for å handle lokale matvarer, men dette foregår altså «i lufta» takket være hjelp av vår teknologiske utvikling. Egentlig er REKO en del av vår nye økonomi, «den digitale delingsøkonomien».
-Det skal man aldri bagatellisere, den digitale delingsøkonomien er blitt en stor del av samfunnsøkonomien. Det at alt forgår gjennom på Facebook, gjør at man har kuttet ut mange ledd i distribusjonsprosessen og at handelen foregår helt uten fordyrende mellomledd.
REKO-ring passer for alt fra småbruk, den lokale fiskeren, de som driver gårdsbakeri, melk- og osteproduksjon, sankere av sopp og bær, og det som finnes av mat ute i naturen.
-Alt av grønnsak-, frukt- og bærdyrkere, men altså for de som har for liten produksjon til å være interessante for butikkjedene. Reindrifta er selvfølgelig inkludert, fangst og jeger, er ringen også åpen for. Alle skal med inntil en viss grense.
For å få solgt produktene, må hver aktør utarbeide en annonse etter kravene til innhold, legge ved noen gode bilder av produktene sine og poste på gruppe-siden «REKO ring Sør-Varanger – Kirkenes» på Facebook.
På REKO er det kun salg uten mellomledd. Det vil si at det kun foregår annonsering og deltakelse av primærprodusenten, den som produserte matvaren. Når alle mellomledd er tatt bort er det primærprodusenten som får 100% av salgssummen. Det tillates ingen grossistledd, eller selgere med provisjon som kan benyttes for å gjøre jobben.
-Utleveringsprosessen er litt spesiell, for det er produsenten som har laget matvaren som kan annonsere, presentere maten og som må møte opp. Kundene forhåndsbestiller matvarer frem mot utleveringsdagen. Så møter alle opp, kunder som primærprodusenter, på fastsatt sted, dag og klokkeslett.
Handelen og utleveringen foregår på en parkeringsplass, matvarene bytter hender og betalingen gjennomføres. Løsningen har vist seg å være forbløffende effektivt, forutsigbar og som en enkel måte å få omsetning på.
-Det er blitt et slags fenomen hvor da kunder, matglade og bevisste konsumenter, og produsenter møtes.
Siv-Elin Krutvik Prosjektleder, for REKO – Veien videre i regi Norsk Bonde- og småbrukarlag.
Hvordan skal vi få en suksessfull REKO-ring i Sør-Varanger?
-Nå er gruppa nettopp etablert, og vi vil oppfordre alle som er interessert i lokal produsert mat om å strømme til Facebook sida. Og inviter gjerne venner og naboer, gjerne innenfor et stort område.
Norsk Bonde og småbrukarlag, ser at de stedene hvor det er større bredde med medlemmer på produktsiden, gjerne sammenspleiset med nabokommunene, er de ringene med størst bredde i matvaretilbudet og størst aktivitet som ruller best. Det er også viktig å legge REKO-ringen i et område med godt befolkningsgrunnlag for å lykkes. I tillegg er det viktig av befolkninga og produsentene å samarbeide om å få sin ring til å komme opp å gå og fungere.
-Det handler om at man etablerer en ring der det er litt trafikk og folk som bor, også må man være villig til å kjøre det lille stykke da for å hente eller levere maten. Men det er først og fremst veldig viktig at folk inviterer hverandre og forstår konseptet, forklarer Krutvik videre.
Mange synes REKO-ringen er en enkel form for handel som fremhever oppstartsmøtet, og gjør lokale matvarer tilgjenglig for alle.
-Det holder også på å bli såpass stort, at vi i lengre tid faktisk snakker om en folkebevegelse, en prosess som handler om bevisstgjøring av hva som foregår innen matindustrien. Fisken vår blir sendt til Kina, og vi importerer mais fra Brasil i den øyemed å fore opp dyra våre, og produsere mest mulig mat med minst mulig ressursbruk. I dag er det tre store kjeder som bestemmer hva vi spiser her i Norge, og dette er på en måte et lite opprør mot det.
Bærekraftig matproduksjon
Hele poenget med REKO-ringer i Norge, er å stimulere til økt satsning på lokal matproduksjon, og til å få aktører i landbruket til å stå lenge i egen verdikjede. Dette går også på det å skape aktivitet i distriktene.
Siv-Elin trodde hun hadde god oversikt over hva de ulike aktørene levere og produserer rundt i bygdene. Men etter REKO-ringene har blomstret opp, har det også dukket opp produsenter som produserer av veldig høy kvalitet som hun ikke visste om tidligere og som skaper «Liv Laga» i bygdene og distriktene.
