Mennesker skaper bolyst

"Uansett hvor vi holder til, så er det menneskene der som gjør plassen til et godt og trygt sted å bo", sier Eivind Braaten Blix. Les mer om hvorfor han synes Sør-Varanger er et flott sted å bo.
  • 23. april 2019
Skrevet av Eivind Braaten Blix, april 2019

 

Uansett hvor vi holder til, så er det menneskene der som gjør plassen til et godt og trygt sted å bo.

Du bosetter deg ikke i Sør-Varanger på grunn av været. Vinteren er lang og kald, og all snøen på trappa og i innkjørselen skulle jeg gjerne vært foruten. Når halve landet sitter med et irriterende glis og drikker sin første utepils så leter vi enda etter de første vårtegnene. På 17.mai er vi fornøyde hvis gatene er snøfrie og korpset kan kaste hanskene. På de få, gode sommerdagene må vi bare slippe alt vi har i hendene, fyre opp gassgrillen og nyte øyeblikket. Vi vet det kan bli lenge til neste gang. Mørketida er eksotisk for de som ikke lever med den til vanlig, men den kan også være ei tøff tid. To måneder med lite dagslys gjør noe med både små og store. Vi blir litt trøttere og det blir litt tyngre å komme seg opp av både seng og sofa. Likbleik i trynet og tom for energi, følelsen er fantastisk når sola kommer tilbake i siste del av januar og dagene med lys blir lengre og lengre.

 

Den varierte naturen i kommunen har mye å tilby. Her kan du velge hva du liker best. Vi har sjø og skog, skuterløyper og skispor. Fjell og daler, blåbær, tyttebær og multebær. Gode fiskevann, lakseelver og jaktmuligheter. På vinteren kan du se det spektakulære nordlyset danse over himmelen. I tillegg har vi kort vei til grensehandel, Vi har både finske og russiske naboer i umiddelbar nærhet. Men det er menneskene som skaper bolyst.

 

Livet består nemlig av flest hverdager. Klokka ringer tidlig, matpakker skal smøres. Hunden skal luftes og ungene skal leveres i barnehagen og på SFO. Videre går ferden på jobb der nitten steinklare førsteklassinger står og banker på ytterdøra og venter på at den skal åpnes. Når arbeidsdagen er over er det tilbake til barnehagen og SFO for å hente ungene. Litt dårlig planlegging gjør at vi må innom butikken for å kjøpe middagsmat. Etter middag skal ei på fotballtrening og en i barnebursdag, etterpå er det kveldsmat, tannpuss, fluordrops og ei «godnattfortelling». Så skal vi voksne på trening, men først må hunden luftes igjen. Han har tross alt holdt seg i 12 timer. Fotballtreninga med guttene er ferdig kl.22.00, da er det kveld.

 

Barna mine gleder seg hver dag til å gå i barnehagen og på SFO og skolen. Når vi er på jobb så vet jeg at de har det bra og blir tatt godt vare på av omsorgsfulle og dyktige voksne. Det er viktig. Elevene, kollegaene, og sjefen min gjør at jeg hver dag gleder meg til å gå på jobb. Jeg har en fantastisk arbeidsplass, der både små og store bidrar til å gjøre hverdagen bedre. På ettermiddagen er det aktiviteter med ungene. Engasjerte foreldre stiller opp uke etter uke og gir av egen fritid for å gi de små gode opplevelser. Det er menneskene som skaper bolyst, og i Sør-Varanger er det mange som bidrar. Folk er hyggelige, positive og inkluderende. Vi stiller opp for naboen, bryr oss om og hjelper hverandre. I alle fall de fleste. Det liker jeg med hjemplassen min. Den flotte naturen, det spektakulære nordlyset og den eksotiske mørketiden er krydderet vi tilsetter, men menneskene er hovedingrediensen som gjør Sør-Varanger til en fin plass å bo.