Høye håp for arktisk jernbane til Kirkenes

Sør-Varanger Utvikling, Kirkenes Næringshage og Finnmarks Fylkeskommune har utarbeidet en rapport som skal vise både norske og finske myndigheter hvorfor Kirkenes er det beste alternativet for den arktiske jernbanen –  noe de er sikre på at Kirkenes er.

 
Finland og Norge samarbeider nå om en utredning hvor mulige jernbanetraseer blir vurdert for bygging av den arktiske jernbanen. I den sammenheng har Sør-Varanger Utvikling, Kirkenes Næringshage og Finnmark Fylkeskommune jobbet sammen for å utarbeide en rapport som skal vise hvorfor traseen fra Kirkenes til Rovaniemi er det beste alternativet. Rapporten, som blir kalt «En Arktisk jernbanevisjon» skal leveres til myndighetene på mandag, men hvilken trase som vinner får de ikke vite før i begynnelsen av mars.
 
– Utredningen skal være avklart 28. februar, så får vi forhåpentligvis vite hvem som vinner 1. mars, sier Timo Rautasoki, Chamber of commerce i Nord-Finland.
 
Visjonen
I rapporten vektlegges det at visjonen for en arktisk jernbane fra Kirkenes til Rovaniemi hovedsakelig baserer seg på korter, sikrere og mer miljøvennlig import og eksport av gods fra Asia gjennom den nordlige sjørute.
 
– Import og eksport av varer til Asia gir enorme muligheter, sier Bjørn Johansen fra Finnmark Fylkeskommune. I rapporten har vi lagt dagens tall til grunn, og konservativt estimerer vi at 10% av all trafikk fra Asia blir å gå gjennom den nordlige sjøruten – det betyr 10 tog (på 750 meter hver) som går fra Kirkenes hver dag. Altså, basert på 2016 vil det kunne totalt omlastes rundt 20 tog i Kirkenes hver dag! Dessuten planlegges det en undersjøisk tunnel mellom Finland og Estland, og om vi kan koble oss på resten av Europa vil de tallene komme i tillegg.
 
De ser også potensialet for å benytte jernbanenettverket til mer enn gods fra Asia.
 
– Hovedgrunnlaget for å bygge jernbanen vil være for å danne et nytt globalt handelsmønster gjennom import og eksport fra Asia, men jernbanen vil kunne gi en langhale-effekt med persontransport og eksport av de ressursene vi har i vår region, sier Kenneth Stålsett, daglig leder i Sør-Varanger Utvikling.
 
Konkurrentene
Til tross for at jernbanestrekningen mellom Kirkenes og Finland har støtte fra både den norske nasjonale transportplanen, Finlands transportminister Anne Berner og Asia, konkurrerer de mot andre byer som også gjerne vil ha den arktiske jernbanen: Tromsø, Narvik og Murmansk. Likeså er prosjektgruppen sikker på at rapporten vil vise at Kirkenes er det beste alternativet.
 
– Kirkenes er den første vestlige havnen du kommer til når du krysser den nordlige sjørute fra Asia, sier Stålsett. Båtene som nå designes for den Nordlige sjørute er spesialdesignet nettopp for dette formålet. De er isforsterket, og laster mindre volum og har noe høyere forbruk enn de fraktskipene en eksempelvis normalt ser i Suezkanalen. Derfor ønsker man at disse skipene har kortest mulig seilingsrute, og de er avhengig av effektiv omlastning for videre transport – da er Kirkenes et soleklart førstevalg.
 
Stålsett forklarer videre at Den Nordlige Sjørute vil kutte seilingstiden fra 41 til 26 dager, og samtidig redusere utslippene med om lag 20%, Med en effektiv baneløsning kan godset fraktes fra Kirkenes til Hamburg på om lag 48 timer!
 
– Kirkenes har dessuten både infrastruktur som flyplass og sykehus, i tillegg til mye erfaring med internasjonal shipping, legger Arve Tannvik, prosjektleder i Kirkenes Næringshage til.
 
Timo Rautajoki mener Kirkenes har en klar fordel framfor Skibotn i Troms:
 
– Kirkenes har planene klare for å bygge ny havn, tillegg til at det allerede eksisterer en havn her – i Skibotn er det hverken havn nå, eller konkrete planer fremtidig havn der.
 
Litt hjelp fra Finland
 
Når SVU, KNH og FFK har skrevet rapporten har de fått litt drahjelp fra finner som jobber med den arktiske jernbanen på andre siden av grensen.
 
– Vi hjelper litt til, men vi vil ikke påvirke for sterkt, sier Timo Lohi. Vi har gjort flere studier tidligere og var veldig spente på hva Kirkenes-miljøet ville komme opp med, og nå er vi veldig fornøyde. Dette gir oss helt nye data og viktige perspektiver vi ikke har hatt før i vårt arbeid. Det er spesielt artig at vi klarer å tallfeste og dele den samme visjonen. Nå gjenstår det et viktig markedsføringsarbeid i Norge og Finland, avslutter han.

Skroll til toppen
Hopp rett ned til innholdet