«Merket for bærekraftig reisemål» er et verktøy som Innovasjon Norge tilbyr for reisemål som ønsker å jobbe langsiktig for en mer bærekraftig reisemålsutvikling. Prosjektleder Dag Norum i Visit Kirkenes AS, forteller om neste steg i prosjektet.
Prosjektet «Merket for bærekraftig reisemål, fase II» har fått støtte til forprosjektet som etter planen skal vare ut 2020. Målet er at Kirkenes i fremtiden skal bli et bærekraftig reisemål.
Merkeordningen er et verktøy for å systematisere arbeidet med bærekraft på et reisemål. I merkearbeidet er reiselivsnæringen pådriver, men det er også en nødvendighet med et tett samarbeid med kommunen og andre instanser på reisemålet.
Ved å kartlegge status og sette seg mål, både økonomiske, sosiale og miljømessige, signaliserer reisemålet at de arbeider langsiktig for økt bærekraft. Merkeordningen er et redskap for utvikling, og reisemålene må stadig vise en forbedring ved re-merking som skjer hvert 3. år.
En arbeidsmetode og en standard som må fylles
Bærekraftig reisemål er en måte å jobbe på med reiselivsutvikling ved et reismål. En standard som er utviklet av Innovasjon Norge, som viser at man prøver så godt som mulig å bidra til en positiv næringsutvikling når det gjelder reiseliv.
Leder for prosjektet, Dag Norum i Visit Kirkenes AS, forklarer hvordan merket skal gjøre Kirkenes til et bærekraftig reisemål i fremtiden.
-Det første og det viktigste, er å ha noen verktøy for å kunne jobbe med et reisemål slik at man får mest mulig positiv effekt og unngår de negative sidene ved en vekst i reiselivsutviklingen, forklarer Norum.
-Det vil alltid være både fordeler og ulemper i et lokalsamfunn når man får en næring som får en kraftig vekst, og da prøver man å se på om man kan komme litt i forkant av de tingene som eventuelt måtte dukke opp.
Innovasjon Norge startet med dette arbeidet i 2009 og i dag er det over 100 kommuner med 40 reisemål som jobber på denne måten. Merket deles opp i to faser.
-Første fasen har vi vært igjennom og brukt 6-9 måneder til å gjøre en kartlegging av reismålet Kirkenes. Underveis har vi sett på om det er vilje for å se an hvordan man ligger i forhold til de kriteriene som er lagt til grunn, alt i alt 44 kriterier og 104 indikatorer. Det er en stor standard som skal oppfylles.
Godkjent i mai
-Vi fikk godkjent første fase i mai i år, og er kvalifisert videre til fase II, som har en varighet på ca 1, 5 år. I løpet av denne tiden skal vi få på plass de avvikene som vi har kartlagt i fase I, og få kommet i gang med arbeidet med å oppfylle kriteriene i standarden.
Finansieringen av prosjektet gis med støtte fra Sør-Varanger utvikling, Innovasjon Norge og Sør-Varanger kommune som skal behandle saken 21. august, deretter vil prosjektet være klart for oppstart av fase II.
-Målet er å komme så langt som mulig med kriteriene innen bærekraft i løpet av denne fasen. Etter fase I og II, vet vi om vi får merket eller ikke.
Kontinuerlig oppfølging
Men når man har fått merket, begynner det virkelige arbeidet. Bare fordi man har fått det, betyr ikke det at man kan fortsette i samme spor. At en destinasjon er merket som et bærekraftig reisemål, betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft.
-Når man har fått merket, betyr det at man har innfridd de kravene som skal til for å være et reisemål som jobber med bærekraft. Man skal re-sertifiseres hvert tredje år, og må følge opp standarden og dokumentere at man jobber systematisk med å få en best mulig reiselivsutvikling og minimerer de uheldige sidene, forklarer Norum videre.
Å være et bærekraftig reisemål, handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov.
-Når man får til en god næringsutvikling på reiseliv og de tiltak som settes i gang er bra for turistene, da er det også bra for lokalbefolkningen.
Innovasjon Norge forklarer merket for bærekraft som et perspektiv på reiselivsutviklingen, som skal ta for seg temaer som «natur, miljø- og klimapåvirkning, samspill mellom reiseliv og lokalsamfunn – og næringens lokale, økonomiske verdiskaping er sentralt i forståelsen av et bærekraftig reiseliv.»
Bærekraft etter FN`s standard
Bærekraft i denne sammenhengen er økonomisk bærekraft, sosial bærekraft og miljø- og energiforbruk.
-Innovasjon Norge bruker samme definisjon på bærekraft som det FN gjør igjennom de 10 prinsippene for bærekraft. Energieffektivisering og miljøforvaltning er en av de 10, som er en viktig, men også en veldig liten del av det store bildet.
Norum må også legge til, at å kunne jobbe med økonomisk bærekraftige bedrifter er en forutsetning for å få til prosjektet.
-Vi er helt avhengig av ressurssterke bedrifter for få dette til. Har de ikke god nok økonomi, har de heller ikke mulighet for å gi gode nok arbeidsforhold for de ansatte som også er en del av bærekraft, herunder også ansattes arbeidsmiljø.
De har nå laget en handlingsplan for bærekraft, med tiltak som skal iverksettes i fase II. Noen av tiltakene har de allerede startet arbeidet med.
-Man må tenke litt vidt, med bærekraft over hele linja. Ta hensyn til både de sosiale, de økonomiske og de miljømessige forholdene. Klarer man å få til en utvikling som ivaretar alle disse tre, da er man innenfor den gylne kula hvor man skal jobbe, og det blir ok for lokalbefolkningen å bo på et sted hvor det blir mye turisme.
