Storprosjektet “DesignRegion Barents” ble startet i 2017 i Kirkenes, og har hatt som mål å skape en gründerkultur i Sør-Varanger, I tillegg skulle til å introdusere “designtenkning” som innovasjonsmetodikk. I år ble sluttrapporten for forprosjektet publisert, og i denne 3-delte serien kan du lese hva DesignRegion Barents har gjort de 2 siste årene, og hvilke resultater det har gitt.
Del 1:
Prosjektet blir til
Høsten 2017 startet Kirkenes Næringshage forprosjektet “DesignRegion Barents”. Målet for prosjektet var å tilrettelegge for morgendagens næringsliv og bidra til å skape en robust og omstillingsdyktig kommune. Prosjektet hadde en tidsramme på 2 år og ble tildelt 2 580 000 norske kroner fra Sør-Varanger Utvikling.
– DesignRegion Barents-programmet skal tiltrekke seg nye næringsaktører som ønsker å etablere seg i Sør-Varanger, lage en gründerkultur i kommunen, samt gi bedre samhandling og kompetanseutvikling mellom lokale virksomheter, sa daværende prosjektleder, Dag Norum.
Prosjektet ble lansert som et fylkessamarbeid, hvor styringsgruppen hadde medlemmer fra både Sør-Varanger Utvikling, Sør-Varanger kommune, Tivoli North og Finnmark Fylkeskommune.
Full oppstart
Forprosjektet startet for fullt da Kirkenes Næringshage fant sin nye prosjektleder, Oda Camilla Rykkje, i januar 2018. Den nyutdannede Bergenseren var veldig positiv til å skulle lede de mange oppgavene i DesignRegion Barents:
– Å påta seg en prosjektstilling som dette er et stort ansvar. Det blir en bratt læringskurve, men det er også et utrolig givende arbeid. Sør-Varangersamfunnet har hatt et stort fokus på næringsutvikling gjennom omstillingsprosessene de siste årene. Det er mye positivt som skjer i kommunen og mange ressurspersoner som jobber hardt for morgendagens nye arbeidsplasser. 2018 og 2019 blir to spennende år, sa hun i et intervju i 2018.
Rykkje bor for tiden i Bergen, hvor hun jobber med sin doktorgrad. Vi tok kontakt med henne og spurte hva hun tenker om oppstarten i dag.
– Oppstartsperioden var spennende og hektisk. Nå i ettertid, ser jeg at den første perioden kanskje var litt stress. Som ny i Sør-Varanger var det selvfølgelig mye å sette seg inn i, folk å bli kjent med, bedrifter og organisasjoner å møte. Folk i Sør-Varanger er åpne og i imøtekommende, så det er kort vei til “øverste leder” og de ansatte. Jeg følte jeg ble godt mottatt. Folk var interessert i prosjektet og aktivitetene det kunne tilby. DRB gikk over to år, med mye som skulle gjennomføres før den tiden var over. For et slikt stort prosjekt skulle jeg gjerne hatt litt mer tid innledningsvis til å bygge opp gode tilbud.