Uke 20

Kenneth presenterer en del av innsatsområdet Infrastruktur og nettverk.

Innovasjonskraft og regional utvikling bygges grovt sett rundt tre pilarer 1) kompetanse, 2) risikokapital og 3) infrastruktur. Samtidig er det noe med disse pilarene, om en ikke har rett kompetanse blir det vanskelig å få tilgang på kapital og utvikling, samt nyttiggjørelse av infrastrukturen. For å illustrere litt: Bjørn Johansen, regionleder i LO, sa i et offentlig innlegg at han foretrekker å vite at piloten som flyr han fra Høybuktmoen har flyversertifikat og ikke hanglidersertifikat. Derfor vil kompetanse alltid være en nøkkelfaktor i vårt arbeid. Kompetanse har en gjenbruksverdi, og kan brukes på nye måter når vi neste gang møter utfordringer – for de kommer garantert.

Infrastruktur, på sin side, er ofte forbundet med harde strukturer og store investeringer. Fra SVUs side har vi engasjert oss i to spesifikke forhold: 1) jernbane fra Kirkenes til Rovaniemi, og 2) fiberkabel fra Japan til Europa, via den nordlige sjørute. Etter siste ukes nyheter fra Finland, der arealplanen er sendt tilbake for å ta ut jernbanen, er det vel liten sannsynlighet for at myndighetene blir å løfte en slik prosess opp på nytt med det første. Slik sett et reelt nederlag. Nederlaget er naturligvis til glede for dem som er imot prosjektet – og ikke minst: til stor selvnytelse for kritiske røster som kan få si «hva var det jeg sa». Disse ser vi over alt; og i alle sammenhenger. Hvem har ikke hørt uttrykk som: «dette går ikke, dette har vi prøvd før, koke supper på spiker, du skjønner ingenting»? Igjen, dette er det enkleste i verden – men det bidrar ekstremt lite til den konstruktive utviklingen vi så sårt trenger.

For vår del; greit nok med jernbanenyhetene – det var ikke det vi ønsket og jobbet for – men det var ikke et sjokk. Med på veien har vi fått en masse læring og nettverk vi også bruker inn i andre områder og prosjekter. Eksempelvis fiberkabelprosjektet, som er i full framdrift. (Dere kan følge Arcticconnect.no for mer oppdateringer). Samtidig, jernbaneprosjektet har også gitt oss inngangsbilletter til andre prosjekter – eksempelvis kompetansepiloten med ekstern finansiering, som har vært omtalt før.

Hva betyr det å være strategisk posisjonert innenfor logistikk og infrastruktur? Det kan bety null og nada; men det kan også bety enorme muligheter – om vi legger oss i selene og drar aktivitet og partnere mot oss. Dette er krevende, og markedskreftene og politikk må samspille. Det er nettopp det vi må få til med Articconnect, slik at vi faktisk får denne fiberen hit. Men igjen, prosjektet har høyrisikoprofil og det er masse kompleksitet i prosjektet – det strekker seg trossalg igjennom Finland, Norge, Russland og inn i Japan (og vil bli koblet videre mot Europa i eksisterende sjøkabel). Det jobbes også med å se på mulighetene for å trekke fiberen inn i USA og Canada. Et megaprosjekt – som selvfølgelig kan feile i en så tidlig fase.

Samtidig, om en ikke prøver – så skjer det absolutt ingenting. Det er faktisk slik at det letteste er å stå på sidelinjen og være kritisk – og gjerne litt spydig – og slik bidra til at ingen andre våger å prøve seg utpå ukjente territorium. Alle lokalsamfunn har trolig noen slike, og det er faktisk bra at de er der. Det bidrar til at vi alle skjerper oss – men vi må ikke la slike sure stemmer drepe skaperlysten. De kan fort smitte som råtten frukt i en kurv!

I vårt miljø vet vi at ved å prøve så lærer vi, og via læring blir vi bedre – og denne læringen tar vi med i andre prosjekt. Dette er noe vi forsøker å fortelle alle som ønsker å utvikle prosjekter, og gjerne søker oss for bistand. Fellesnevneren for de som kontakter oss er utviklings- og risikovilje, som igjen kommer hele samfunnet til gode om de lykkes. La oss heie på de risikovillige, drømmerne, annerledestenkerne, de med visjoner og standhaftighet; det det er de som bidrar til endringer, utvikling, og skatteinntekter – derav hjelper oss til å vedlikeholde velferdssamfunnet!

Det er viktig å understreke at vi på ingen måte hovedvekten av vår tid – eller ressurser –  på disse store prosjektene; det er heller slik at dette arbeidet medfører lange kvelder og spennende helgearbeid. Det meste av vår arbeidstid går til å følge opp lokale forhold på ulike vis. Likeså, media elsker slike gigantsaker, så de får mye oppmerksomhet – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Ved å være med i førersetet på slike store infrastrukturprosjekt som fiberkabelen (det er ikke alle kommuner som har mulighet til det) har vi også mulighet til å være med til å legge til rette for en høyteknologisk utvikling i vår region. For vi kan faktisk risikere at dette lykkes. Fremmed? Ja. Skummelt? Nei; men det vil kunne løse ut en ny type industri for vår region. Alt som er fremmed kan i så måte være litt skummelt. Samtidig, om en går dette litt i sømmene så ser man at dette skjer andre plass i verden – og det går veldig bra (eksempelvis søk opp Facebook i Luleå!).

Avslutningsvis, for vår del handler ikke infrastruktur bare om de fysiske store elementene. Vi snakker også om klynger og nettverk. Både formelle og uformelle. Av de førstnevnte tenker vi at Visit Kirkenes, Handels- og Serviceforeningen, Kirkenes Næringsforening med flere er ekstremt viktige. Av de uformelle er det mange varianter, der mindre grupper samles rundt felles interessefelt. Herav «smart city-nettverket», hvor fiberkabelprosjektet på mange måter ble løftet fram – og dernest inn til oss. Det er utrolig hva som skjer når folk møtes og ideer får spire!

Riktig god langhelg!

Skroll til toppen
Hopp rett ned til innholdet